Britisk-flagg  Tysklands-flagg  Frankrikets-flagg

  • Prestegårdslåna er åpen hver lørdag, hele året kl. 12.00 - 14.00. Telefon: 976 22 708.
  • Det er tre faste møteserier ved Prestegårdslåna: Lørdagsforedrag, Litterær salong og Onsdagskveld i Låna og det arrangeres også Klassiske huskonserterProgrammet for dette semester finnes under fanen Møter.
  • Prestegårdslåna og Snøfugl forlag har gitt ut syv bøker. Les om dem under fanen Bokutgivelser.  Det er fri frakt hvis du kjøper bøker for minst kr. 500.

HISTORIE

BYGNINGEN 

Prestegårdslånas midtre og østre del ble bygget på 1720-tallet, under Christen Lyster. Han hadde vært skipsprest hos Peter Wessel Tordenskiold, før han kom som sogneprest til Melhus i 1719. Østre og vestre del av låna ble bygget i 1745, mens Peder Lycke var prest. Låna var prestebolig til 1962. Fra siste dela av 1800-tallet frem til 1948 bodde forpakterfamilien i vestenden, og på 1950-tallet leide en enke med barn rom der.

Den 37 meter lange og nesten 9 meter brede bygningen består egentlig av tre hus: prestens bolig i midtre del, Herrestuen for tilreisende øvrighet i østre del, og Borgestuen for øvrighetens tjenestefolk og almuen, vest i bygningen. Herrestuen og Borgestuen var almuens ansvar helt til 1908.

Kommunen kjøpte bygningen, hagen og ca 7 mål tomt i 1959. Uthusene mellom låna og kirken ble revet, og kirkegården ble utvidet mot låna. Presten flyttet ut, til ny bolig. Fra 1963 til 1984 bodde kirketjeneren i deler av huset. I en periode på 1960-tallet holdt Melhus folkebibliotek til i Herrestuen. I noen år på slutten av 1970-tallet ble stuen brukt til barnforening.

EIENDOMMEN I FARE

På 1980-tallet trengte man å utvide kirkegården ytterligere, og låna stod i fare. Da ble foreningen Prestegårdslånas Venner stiftet, i januar 1985. Formann ble Jens Loddgard. Melhus husflidslag fikk bruke rom i Prestegårdslåna (frem til på 1990-tallet) og kirketjeneren brukte huset som kontor og lager. 

Prestegårdslånas Venner greide – ved bl.a. mye skriving i lokalpressen – foreløpig å stanse arbeidet med videre kirkegårdsutvidelse ved Prestegårdslåna. Men sommeren 1991 ble det anlagt kirkegård i prestegårdshagen. Dette stod kommune, kirke og stiftsdireksjonen (fylkesmann og biskop) bak. Den 26. september 1991 – bl.a. etter lokalt nytt pågrykk fra Ragnhild R. Overbye – gikk vernemyndigheten v/Sør-Trøndelag fylkeskommune inn med midlertidig fredning av prestegårdslåna og hagen. Prestegårdslånas Venner begynte høsten 1992 med kulturkvelder i Prestegårdslåna Onsdagskveld i Låna for å gjøre huset kjent og kjært og til nytte og glede. Det var frem til 1996 hard kamp mellom dem som ville verne låna og hagen og dem som ville anlegge kirkegård i prestegårdshagen og rive Prestegårdslåna.

Prestegårdslånas Venner fortsatte å arrangere Onsdagskveld i Låna og samle historie om bygningen og folket som har bodd på gården, gjennom hele 1990-tallet.

Endelig, den 7. mars 1996 ble låna og hagen vedtaksfredet av Riksantikvaren. Etter flere nye år med diskusjon om hvordan eiendommen burde drives, vedtok et enstemmig kommunestyre den 30. april 2002 å omgjøre eiendommen til en privat, idéell stiftelse. (Kirkegården har fått en vakker utvidelse i en annen retning.)

Noen av dem som var med i kampen for Prestegårdslåna og hagen på 1980- og 1990-tallet, er fortsatt med i arbeidet ved Prestegårdslåna, men flere har dessverre gått bort, de siste to i 2014, Bjørg Rugelsjøen (68 år) og Sigurd Sandviken (71 år). 

STIFTELSEN PRESTEGÅRDSLÅNA I MELHUS OG FORENINGEN PRESTEGÅRDSLÅNAS VENNER

Fra 9. september 2002 er det styret for Stiftelsen Prestegårdslåna i Melhus som er den eneste ledelse av eiendommen. Styret har fem medlemmer (se under overskriften (menyen) Ledelse). Det er altså stiftelsens styre som driver Prestegårdslåna og hagen, er ansvarlig for alt som foregår. En stiftelse kan ikke ha medlemmer.

Prestegårdslånas Venner – som er en forening med 70-80 medlemmer – arrangerer kulturkveldserien Onsdagskveld i Låna. Dessuten er mange av foreningens venner med i arbeidet i låna, både ute og inne. Prestegårdslånas Venner velger to av styremedlemmene i Stiftelsens styre. Les mer om venneforeningen under overskriften Lånas Venner.

ISTANDSETTINGER OG RESTAURERINGER 

Det er gjort to store istandsettinger, som vi vet mye om, av prestegårdslåna, i 1877 og i 1929. 

Midt på 1960-tallet ble det lagt nytt skifertak på hele bygningen.

Etter at låna ble en stiftelse, er det i perioden fra 2003 - 2014 bl.a. gjort følgende:           Alle ytterdører, trapper og 21 av de 37 vinduene er restaurert. En råtten tømmervegg i Størhuset er nylaftet. Takrenner og nedløp er skiftet ut med nye (i kopi av 1929-renner/nedløp). Muren rundt vestre del av låna er restaurert, gulv i tre rom er tatt opp og rettet. Alt det elektriske i hele bygningen er skiftet ut. Hele mørkloftet er isolert. Det er montert sikringspiper i begge pipeløp som er i bruk. En rekke andre sikringstiltak er gjennomført. Lånas yttervegger, takrennekasse etc. blir istandsatt. Sommeren 2013 begynte man på den fjerde (nordre) veggen. Det er lagt ny vannledning til låna og nytt avløp. Det ble ikke gjort mens eiendommen var kommunal. Taket på bygningen er godt.

Arbeidet med restaurering av vinduer og yttervegger – blandt annet – er støttet av vernemyndigheten ved Sør-Trøndelag fylkeskommune (Riksantikvar/Miljøverndepartementsmidler).

Alt arbeid utover vanlig vedlikehold og drift, skjer i samarbeid med og med godkjenning av vernemyndigheten. Det er gjort fargeundersøkelser i hele bygningen, innvendig og utvendig, av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i Oslo.

I Prestegårdslåna finner man interiør fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Vestenden av huset er for det meste uendret siden 1877. Heldigvis er det gjort få endringer i bygningen forøvrig, etter 1929.

STABBUR, LYSTHUS OG HAGE

I 2010-11 ble det gamle stabburet, som ble bygget i 1780 og tatt ned i 1960, satt opp igjen.

I 2011-12 ble det bygget en rekonstruksjon av lysthuset som stod i prestegårdshagen på 1700-tallet (fra et maleri av Elias Meyer, 1795-6).

I 2012-3 ble gjerde og stakitt rekonstruert – slik det var på 17- og 1800-tallet, som siste del av hageprosjektet.

LEDELSE OG STØTTE

Stiftelsen Prestegårdslåna har ingen ansatte, men driver et omfattende arbeid med dokumentasjon, undervisning, sikring og istandsetting. Alt arbeid skal skje etter de strengeste faglige krav. Bedrifter og fagpersoner gjør gratis arbeid. Lag, foreninger og enkeltpersoner har gitt penger. Melhus kommune gir bl.a. fast driftsstøtte. Det er gitt støtte til istandsetting, hageprosjekt, stabburgjenreisning, sikring og undersøkelser, hovedsakelig fra Sør-Trøndelag fylkeskommune (midler fra Riksantikvaren/Miljøvern-departementet), Stiftelsen UNI, Norsk kulturminnefond, Melhus kommune, Torstein Erbos gavefond, Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) og Melhus Sparebank. Gjennom flere år har Trøndelag folkemuseum Sverresborg gitt betydelig gratis, faglig hjelp, til utstillinger, fotografering, konservering og fagråd.

BESØK, MØTER OG KURS 

Stiftelsen Prestegårdslåna har samarbeid med kommunen om Den kulturelle skolesekken og besøk av eldre fra sykehjemmene. Alle elever i 8. klassetrinn i hele kommunen får hvert år undervisning om kulturminnevern i Prestegårdslåna. Det er fortsatt Onsdagskveld i Låna og Stiftelsen arrangerer Lørdagsforedrag i Prestegårdslåna og Litterær salong. Fra 2007 til 2014 har Stiftelsen arrangert 13 kurs i antikvariske håndverksteknikker.

Prestegårdslåna har mange store og mindre rom. Fire stuer og Forstuen i første etasje er åpne for besøkende og brukes til møter og undervisning. Stuene heter Herrestuen, Kabinettet, Hovdenstova og Lystersalen. De øvrige rommene (som også har egne navn) har utstillinger eller de brukes som arbeidsrom. Man kan få omvisning på lørdager og etter avtale på andre dager.

brita-ragnhild-sigurd

Brita Søberg, Ragnhild R. Overbye og Sigurd Sandviken - trofaste arbeidere for prestegårdslåna år etter år. Her med registrerings- og annet arbeid i 2008.

randi-t-og-ro-i-hagen

Randi Tømmerdal (gift med forpakteren og bosatt frem til 2004 i den hvite forpakterboligen i bakgrunnen) stelte prestegårdshagen alene i over ti år, frem til 2012. Her i rødt sammen med Ragnhild Overbye en vårdag.

bjorg-og-avskrift

Bjørg Rugelsjøen er Stiftelsens ekspert på arkivarbeid. Hun har arbeidet i rundt 40 år ved Statsarkivet. Hun leser og skriver av de gamle dokumentene som er skrevet i gotisk håndskrift, hun sitter i styret for Stiftelsen og er med i arbeidet forøvrig ved låna – inne og ute.

mari-i-arbeid

Mari Valset er også i den faste, lille arbeidsgjengen ved låna. Hun har ansvar for avisarkivet og arbeider med registrering av gjenstander. 

arbeidistien

Dugnadsarbeid en dag i april 2012 med å få tilbake den gamle stien i bakken mot jernbanen. Søsknene Tømmerdal som har bodd i låna frem til 1948 var med: Laura, Åge og Ragnhild, deres svigerinne Randi Tømmerdal og andre gode folk i bygda: John Thomassen, Leif og Birgit Tokstad, Halfdan Stendahl, Johannes Golis og Einar Eggen.

kristine-bilde-2

Kristine Kaasa Moe har vært leder i Prestegårdslånas Venner siden 1992 og styreleder for Stiftelsen Prestegårdslåna siden 2002. Foto: Åsmund Snøfugl.